Den siste uken har brakt med seg to nye ting: ett stk infeksjon som er aggressivt behandlet sånn at jeg er klar for Barcelona og konferansen på torsdag og en stk ny diagnose til den lange listen jeg fra før hadde. Diabetes 3 er noe som jeg nå har lest om og ikke minst jeg har kjøpt bøker til padda sånn at jeg kan bruke tid på å sette meg inn i et enda mer begrenset kosthold enn det jeg hadde fra før av. Svært sjeldent er det med denne diabetes 3, føyer seg inn i rekken av så mye annet kjenner jeg, men dog. Den er utløst av kortisonbruk, høye doser av kortison over lang tid kan føre den med seg på en fjøl. Det forklarer kanskje en del andre prosesser som jeg har vært vitne til når det kommer til kroppen min, men jeg kjenner at nok er nok. Å skulle kutte enda mer i et allerede avskrelt kosthold blir en utfordring. Jeg brukte en liten halvtime i dag på å tømme hyllene i forrådet, det som har holdt meg gående i krisetider før er nå utelukket. Her skal det tenkes null sukker, lav GI og lav GL, saltredusert og ikke minst lavt i fett. Så at vi allerede har justert mot et kosthold hvor sukker er nesten totalt borte er godt, det at jeg nå også mister mel og bananer blir et savn. At det er så mange allergier som gjør at listen over mat blir rimelig kort etterhvert blir en utfordring å leve med, men når alternativet er at dette kan bli riktig ille og ende i noe som vil behøve insulin gjør jo at jeg heller tar denne bøygen også. Så må mor bli enda mer kreativ på kjøkkenet og finne en måte å se det positive i dette her også.
Jeg gleder meg til å reise til Barcelona, venter på det siste papiret for å få klarering til å fly så er jeg på veg mot min aller første alfa 1 konferanse. Det å endelig møte en god del av de menneskene jeg har hatt kontakt med så lenge blir stort. Deres kunnskap og ikke minst evne til å dele den kunnskap har vært essensiell for at jeg har klart å holde fokus både da diagnosen var ny og ikke minst etterhvert som det har dukket opp litt til og litt til. At jeg bruker tid på å spre informasjon til så mange som mulig er også disse menneskenes fortjeneste. De har vist meg at om vi deler og lar våre stemmer høres så kan liv reddes. Det er motivasjonen for min blogg, for det utrettelige arbeidet så mange mennesker med alfa 1 gjør rundt om i verden og ikke minst det som gjør at kanskje flere barn blir diagnostisert tidlig fordi noen har hørt om noen som sa.
Ute skinner solen og kanskje det i morgen er såpass varmt at det blir litt ute tid igjen. Enn så lenge har jeg trent inne, med inspirasjon fra en av de som fikk sine nye lunger for svært kort tid siden tenker jeg at selv om jeg ikke har så lyst og føler det er tungt så har hun reist seg på beina fort etter transplantasjonen. Bare dager etter satt hun på en sykkel og lot pedalene gå rundt, er det mulig kan jeg dra latskapen ut av kroppen og la det stå til! Det blir nok ikke stort annet jeg orker i løpet av en uke enn det, men på samme tid vet jeg jo at det nettopp er den treningen som skal sørge for at jeg holder meg så frisk som mulig så lenge som mulig og ikke minst er det også en av de tingene som holder meg borte fra insulin. Så alt i alt er det vel bare en ting å si: Hold kroppen i bevegelse folkens! Løfte tungt gjør at kroppen har det bra og hjertet fryder seg for hvert skritt du går!
I have a dream
-Martin Luther King-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar