With a little help from my friends

Uten min mann og mine gode venner hadde jeg ikke klart å stå rett i ryggen og ta fatt på de mange oppgaver som venter i forhold til å holde meg på beina. Denne påsken har jeg vært så heldig å få feire vennskap, godt gammelt vennskap hvor vi kjenner klingen og det aller innerste, det skumle og det fine. Å kunne sitte på livets hurtigtog sammen med de som jeg er så glad i gjør meg ydmyk. De dytter meg mildt i riktig retning og har takhøyde når jeg trenger å få gråte eller rase min fortvilelse ut.

Denne korte uken har rast avgårde. Hele onsdag sto i legevitenskapens tegn, heldigvis har væsken på hjertet gått ned og vi kunne senke skuldrene og la hjerte være hjerte. Det betyr at man skal titte dypt i lungene for å se hva fibrosen gjør eller ikke gjør. Uansett fikk alt sammen ligge etter siste time onsdag da kardiologen kunne gi meg de gode nyhetene. Dagene etter har jeg klart å skru av dette her i hodet mitt, jeg har klart å bare sitte fint ved vindusbordet og feire livet og vennskap. Helt nydelig!

Vi har spist oss gjennom påskesnop, vi har tuslet ute i påskesol til tross for at det har vært litt kaldt. En liten tur til Luxembourg for å spise har det også blitt. Etter et heller labert måltid i lille amerika som til tross for allergipermen på restauranten endte i at jeg fikk en allergisk reaksjon i munnen var det en stor glede å bare nyte maten i Luxembourg til det fulle. Påskekrim er også en av de tingene jeg ikke kan få nok av, helst skal den være britisk med en liten twist, jammen har jeg ikke fått det også. Det har vært god mat, god drikke, de gode samtalene med noen som kjenner deg så inderlig godt og ikke minst kvelder hvor jeg har sovnet på sofaen fordi jeg har vært helt utslitt av dagens gleder, men du og du så herlig det er!

Ryggen kan bli litt stiv fra tid til annen, men smertene der er helt borte. Det er nesten litt magisk å kun være litt stiv i ryggen når jeg står opp og ikke måtte hangle over en rullator for å klare å stable meg på beina. Lungene skrangler, det gurgles, hostes og det er smerter, den biffen får proffen fikse når han bare vet hva og hvordan. Enn så lenge venter vi på kulturene som er til dyrking så får vi se om det ligger en skummel bakterie å lurker i blodet mitt som kan forklare noe av det som foregår i kroppen for tiden.

Aller viktigst er det likevel at det er fine dager, det er vårsol, det er glade mennesker, det er hunder som digger livet og Bella, vel hun lærte seg å gjøre high five i går kveld. Fiks ferdig lært på 1-2-3, var det noen som sa boff?

In everyone's life, at some time, our inner fire goes out. 

It is then burst into flame by an encounter with another human being. 

We should all be thankful for those people who rekindle the inner spirit.

-Albert Schweitzer-