Å hutte tutte tei....

Når sentralfyren ikke vil komme til liv og det attpåtil begynner å snø, da synker motet hos alenehjemme kone med to hunder, stort hus, nyoperert rygg, lunger med pip og lite energi. Bare tanken på å fryse med gjennom natten gjorde at jeg var oppe lenge i håp om å lure liv i den, men den gang ei. At gode venner har gitt meg nydelig varmt ullundertøy er pur lykke når man skal sove i daybed foran bullerjan ovnen sammen med to hunder. Heldigvis ble det en varm natt.

At jeg våknet til snø, masse snø, så glatt vei at volvoen ikke klarte bakken og jeg måtte rygge ned igjen og ta en annen vei må sees på som skjebnene ironi. Eller kanskje dårlig karma, meget dårlig sådan en for jeg klarte selvsagt å søle egg på toppen jeg trev på meg og gikk på snørra over en stubber som lå i vedskjulet. Enda godt jeg ikke er hjernekirurg på en dag som denne, det kunne blitt mektig morsom kirurgi da tenker jeg.

Kontrollen gikk over all forventning i dag, jeg må ikke tilbake før om seks måneder! Det er jo en evighet. Det betyr at den gode professor som utførte det kirurgiske mirakelet sist vår ikke bare fikk bort det meste, men alt av min endometriose. Hele buken ser fin ut og jeg kan puste lettet ut. Så jeg skal fortsette å knaske mine urtepiller mot hetetokter og akseptere at jeg blir lodden som en kokosnøtt. Liten pris å betale sånn alt i alt synes jeg.

Koste snø har jeg gjort, det likte ikke ryggen, ei hellerr likte den at det skulle bæres ved. Skulle nok kanskje heller tatt turen til bloksberg på det kosteskaftet, men trøsten er at solen kommer tilbake i morgen, herlig! Fikk også beskjed om at jeg på mandag skal ha nok et inngrep, isg-infiltrasjon, det betyr at min eminente nevrokirurg skal stikke lang nål rett inn i fasettleddene mine for å sprøyte inn kortison direkte i leddet heller enn å gi det oralt. Siden smertestillende ikke klarer å få bort all smerten og det faktum at jeg stivner i leddene, det låser seg og jeg mister kraften i beina når jeg har sittet eller ligget en stund mener han at dette skal hjelpe. Han har ikke tatt feil før og jeg har lite å tape på å forsøke, jeg gleder meg ikke men jeg skal ta den og på strak arm!

Healing is a matter og time, 

but it is sometimes also a matter of opportunity

- Hippocrates -