torsdag 24. januar 2013

Jeg puster, det må da telle for noe?

I dag har jeg hatt nok en litt vel spennende dag. Denne gangen har skjoldbrukskjertelen blitt undersøkt etter alle kunstens regler. Etter måneder med hydrokortison, en kropp som kollapser og en hjerne som går i svart krydret med hårtap, tørr hud, trøtthet, fatigue og en rekke andre ting er det på det rene at kroppen ikke virker helt som den skal. Akkurat som om jeg ikke visste det fra før. Siden det ikke ble helt bra selv med hydrokortison ville de undersøke videre.

Scanningene var jo rent avslappende, for det å kunne ligge med øynene lukket og bare vent har jeg blitt god til etterkvart i dette her. Ikke for det, jeg hadde ikke klart å holde dem åpne selv om jeg ville i dag. Det har vært en av de dagen hvor alt bare knalltøft og kroppen ikke vil. Å høre legen fortelle at min skjoldbrukskjertel er svært, svært liten var nesten litt skuffende. Jeg hadde sånn håpet på at det var der feilen lå. At det var en eller annen strukturell skade der som kunne forklare dette her......men sånn skulle det ikke gå. Det verste av alle utfall var i grunnen dette, for som legen sa rett ut er han rimelig sikker på at det ligger en strukturell skade i hjernen som er årsaken til alt sammen. Det kan forklare binyresvikten veldig godt og ikke minst det at jeg ikke blir helt bra selv med aggressiv behandling. Samtidig kan det også forklare hvorfor skjoldbrukskjertelen  er så bitteliten.

Jeg er helt matt, jeg ville ikke ha sånne svar, om to uker foreligger rapporten. Da skal man bestemme neste steg i dette her. Trøsten er jo at jeg er i et land hvor man er raskt ute for å gjøre noe og at jeg har noen særdeles dyktige leger rundt meg. Likevel, jeg kjenner meg en smule skremt, velger å tenke at dette er en enkel skade som kan medisineres bedre, alle andre alternativer har jeg ikke det minste lyst til å forholde meg til. På en dag som denne kunne jeg grått bøttevis med tårer kjenner jeg, men det er bortkastet energi. Om ikke annet så puster jeg, det teller for noe det!






To live is the rarest thing in the world. Most people exist, that's all.
-Oscar Wilde-





4 kommentarer:

  1. You are in my heart and in my thoughts... as always.

    SvarSlett
  2. Åh Karen! Dette var triste greier:( En trøsteklem og gode tanker fra meg.. Monica R

    SvarSlett
  3. Takk Monica, vi skal gjennom dette også på et vis. Etter at det verste sjokket har lagt seg og noen tårer er felt fra oss begge har vi atter en gang brettet opp ermene og er klar til dyst. Små små steg.

    SvarSlett