fredag 28. september 2012

Endelig freddan



Det er fredag og i dag får vi besøk. En av mine gode venninner tar turen helt fra moderlandet og hit. Det blir godt å kunne ha tid til å bare være sammen, selvsagt avbrutt av legebesøk og fysioterapi men dog sånn er bare livet på godt og vondt.

Onsdag ble det foretatt en sjekk for å se om hypofysen og binyrene er i form. Det var en heftig sak for å si det mildt. Da hormonet ble injisert suste verden, som å være skikkelig på fylla. Ekkelt, jeg husker at de første 7 glassene med blod ble tappet og etter det er det mørkt som om natten. Jeg sov helt enkelt gjennom de fire neste prøvetakingene og var nokså groggy da jeg forsiktig ble vekket av min engel i hvitt. "Min" sykesøster er den som sørger for alt for meg når jeg er på mine onsdagsturer, enten jeg skal ha medisiner, tester eller kun mitt prolastin. Tryggheten i at hun kjenner meg, vet hvordan jeg er når jeg har en god dag og ser når jeg har en dårlig dag er uvurderlig. Etter at første flaske med prolastin var inne klarte jeg å sitte opp og søster hentet meg kruttsterk kaffe sånn at jeg skulle våkne igjen. Fyttikatta sier jeg bare, enda godt dette er en test som skal tas denne ene gangen. Bakgrunnen for testingen er selvsagt den hersens fatiguen jeg strever med hver dag. Jeg sørger for å komme meg opp og i gang, noen ganger klarer jeg det og andre ganger går jeg nærmest i bakken av den, men jeg kjemper mot. Tenker at om jeg legger meg ned for å sove bort dette her så har jeg tapt litt. Nå håper jeg vel i grunnen at de finner noe, eller kanskje ikke. Utsiktene til langvarig kortisonbehnadling er ikke noe som fryder meg.

Jeg har også bestemt meg for at jeg skal reise alene en uke, bort fra alt her hjemme inkludert hund og mann. Tanken er å lade batteriene litt siden det først blir rehabilitering etter nyttår en gang. Det blir en uke på et kurhotell som har mange aktiviteter og hvor jeg skal bedrive aquagym og qi gong over en lav sko. Det skal bli godt tenker jeg. Blir litt rart også, det å bare reise bort fra alt en stund blir merkelig.

Det er høst ute og jeg kjenner at det er litt mer host og hark. Enten det kommer fra fuktig luft eller det at vi seponerte oral bricanyl vites ikke, men jeg har tatt det ad notam så får vi se etterhvert. Jeg liker uansett høsten og det er om ikke annet langt varmere og mindre vått her enn der jeg kommer fra. En annen ting som er så fint med høsten er innhøsting. Dette var gårsdagens innhøsting litt til middag og litt til senere.







Autumn is a second spring when every leaf is a flower
- Albert Camus-

2 kommentarer:

  1. Føler en ro i bakgrunnen her som jeg liker - selv med narkose og prøver og vondt. Kjempefint at du kan komme deg bort litt alene; avveksling trenger man! Og høsten er fiiin. Høstklem - stå på!

    SvarSlett
  2. Ja, er i grunnen sånn. Roen kom den kvelden presten var her, som et gedigent godstog i høy fart og brått så var det en helt annen ro. Merkelig, for det handler mindre om åndelighet enn om livsvisdom. Jeg har bestilt og i slutten av november drar jeg om jeg får ordnet den siste biten (infusjonen min), blir deilig. Høsten er den vakreste årstiden og når det er ille ute så har jeg en unnskyldning til å trene inne ;-) Klem

    SvarSlett