En annen ting som har vært gledelig er at jeg endelig fant ork til å pimpe heisen min, i vår kom det en pakke fra en veldig god venninne av meg. I pakken lå det diverse for å pimpe trappeheis sånn at den skulle bli litt mer ok for en snerten snelle på 40 år som ikke er spesielt opptatt av trappeheiser og deres bruk. Siden den kom med bruksanvisning var det enkel match og jeg skred til verket med smil om munnen. Resultatet ble lekkert synes jeg, så tusen takk min kjære venninne for at du tok deg tid til å gjøre dette for meg. Jeg er glad for at den er her nå og jeg synes den er litt mindre skummel på en måte nå som den ikke ser ut som om den tilhører en gammel dame på 80 år eller noe sånt.
Å leve med alfa 1 er å leve med nokså mange invalidiserende plager for en del av oss. Det å endelig ha fått svaret på hvorfor jeg har slike spasmer i bronkiene (bronkialspasmer, engelsk) og ikke minst å vite at det ikke sitter i mitt hode slik enkelte har fått seg til å hevde fra tid til annen er litt ok. At det har blitt langt færre av dem etter at jeg startet med prolastininfusjoner forteller i grunnen at infusjoner av prolastin hjelper mot de aller fleste av symptomene en alfa sliter med. I dag har jeg hatt en slik en igjen, en heftig en som ble utløst av at min kjære stekte bacon, det som skulle bli en herlig lørdagsfrokost og en etterlengtet avveksling fra det jeg ellers spiser ble til et heftig anfall. En rallende hoste som kommer dypt fra lungene og en hvesing og piping sammen med smerter er ingen god kombinasjon. Fortvilelsen og redselen i etterkant av slike anfall er vanskelig å takle, det er slikt som våre nærmeste får ta del i enten de vil eller ikke. På slike dager vil jeg gi min kjære mange medaljer for tapperhet og mot, for å være vitne til at en du er glad i ikke får puste, sette medisin ved injeksjon, se hvor tappet jeg blir etterpå og for ikke å snakke om å plukke meg opp igjen fysisk og mentalt etter et slikt et. Jeg beundrer at mannen min orker, takk min kjære for at du er der!
Det har vært noen dager hvor jeg har fått gjort litt av hvert til en forandring. Vekten peker fortsatt nedover takket være en beinhard linje med grønnsaker, frukt, grovt korn og passe mengder med protein, selvsagt er det null sukker i sikte. Det er herlig å se at det er mulig til tross for kortisonen og det Det er ikke fritt for at jeg blir litt lei av å trene hele tiden. Ridetimen en gang i uken er en herlig avveksling, denne uken var det en gylden hingst som var min utvalgte ganger.
A loving heart is the truest wisdom
-Charles Dickens-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar