søndag 15. juli 2012

Globetrottar

Vi har hatt nesten en uke på tur, en real roadtrip siden fly fremdeles er utelukket som transportmiddel. Det er nesten ikke til å tro, det føles som et mirakel å kunne reise slik. For et par måneder siden hadde det ikke gått og ikke minst jeg hadde neppe kommet så veldig langt.

På veien har vi hilst på familie som jeg endelig har funnet igjen etter mange års adskillelse. Et møte som virkelig har gjort inntrykk på meg og mannen, en bekreftelse for meg at det er mange som vil være der for ham den dagen jeg er borte.

Blodsbånd er ikke nødvendig for å ha familie. Det er en erfaring vi har gjort i vår ferd mot nord. Alfa-familien vår er nok de eneste som fullt ut forstår hva vi lever i og hvilke prosesser vi går gjennom. At vi står sammen i kampen for å få medisin til alle med alfa og ikke minst for å finne er kur er herlig å kjenne på. Det hadde nok vært enklere på mange måter å sitte med hendene i fanget, men vi kjemper side mot side for å sørge for at de som kommer etter oss skal få et enklere liv med sin alfa.

    



For meg har det også vært stort å kunne bli kjent med mine alfa-søstre og -brødre. Å være en alfa er ofte en ensom affære, jeg kjenner at det gjør veldig godt å vite at det er flere der ute som meg og som går gjennom de samme tingene som meg. På den måten er det mulig å snakke om de tingene vi ellers ikke kan snakke om.

Vi har reist gjennom hele Tyskland, hele Danmark og halve Sverige før vi har endt opp i moderlandet. Her har vi et stopp hos gode venner, det har vært måten vi har overnattet på. Vi kommer og kjenner at det er vanskelig å bryte opp. Mange diamanter i vår verden lyser opp i et terreng som tidvis kan være vanskelig. Akkurat nå er vi lykkelige for at jeg er så frisk at vi kan være de som kommer på besøk, så alt for lenge har det vært annerledes.



The wisest men follow their own direction
- Euripides-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar