Ugg, ugg

Det er en av de dagene hvor jeg har våknet og alt bare er tungt. Bly i beina, tung i pusten og det kjennes ikke greit ut i skrotten rett og slett. Det kommer selvsagt av at vi gikk langt i går, lengre enn jeg har gått på over et år og det faktum at det er fuktig ute i dag. Kombinert med en natt som har vært alt annet enn sammenhengende får jeg et utgangspunkt for en ny dag som suger litt hoppetau. Likevel, jeg fikk sparket kroppen ut på tur sammen med mannen og Bella, det var riktig så fint med en liten tur og selv om det var blytungt så klarte jeg!

Nå vet jeg jo at selv slike dager vil komme til tross for at jeg får mitt prolastin, noe annet ville være å tro på julenissen. Det er litt med den variasjonen som er langt mindre nå enn før. Tidligere år kunne det være knallfint en dag for å være innleggelse den neste. Sånn er det jo ikke lengre nå som det er mer stabilt dårlig, likevel jeg har hatt det bedre disse ukene med prolastin enn på veldig lenge. Alt det andre fungerer så mye bedre og det hjelper på for kreftene det også.

I dag er dagen hvor jeg skal få tatt stingene etter operasjonen og ikke minst få mine hormoner. Det håper jeg hjelper siden jeg er alt annet enn lett om dagen. Humørsvingninger som gjør at jeg konstant biter meg selv i tungen for å ikke la det gå ut over mannen. Helt grusomt. Nettene er dårlige og de hersens hetetoktene er ikke noe stas heller. Alt i alt har jeg tenkt tanken om at hadde jeg tenkt litt lengre kunne jeg fint latt operasjon være operasjon og ventet til det sprakk. Selvsagt hadde det ikke vært en god løsning, men det er disse irrasjonelle tankene en får når det viser seg å være tøffere enn en skulle tro i ettertid. Siden det er forbudt å gi østrogen til en som meg som var en av de aller verste tilfellene av ekstrem endometriose min eminente kirurg hadde sett (en av Tysklands beste kirurger som fikk en veldig stor utfordring) har jeg fått phytoflavonoider som skal gjøre susen, håper vi. Siden det er et ekstremtilfelle blir jeg fulgt opp hver 3. måned de neste 2-3 årene for å se at det ikke blusser opp igjen. Har blitt forberedt på at det kan være de må inn igjen en gang til dersom det skulle bli mer av det igjen. Etter å ha lest operasjonsrapporten er jeg nesten litt sjokkert over at det kan bli så ille på så kort tid, med tanke på at de tok litt for seg i fjor også.

Har hengt med på et vis i dag også selv om jeg er litt pjusken i dag, det er noe med det å gå mye og langt selv om jeg følte meg i knallform. Det straffer seg jo litt, men det gjorde godt for psyken. Merkelig nok er det ikke rare greiene som kommer opp av gul-grønne klumper med slim og det er jo et godt tegn tross alt. Det er rart med det hvor modig en blir når det har vært stillstand så lenge. Hadde aldri trodd at jeg skulle komme dit igjen at det var mulig å gå lang tur så jeg er evig takknemlig for at det faktisk er mulig.

Gårsdagen bragte med seg årets første høst av markjordbær fra egen hage. De er selvsagt til mannen siden jeg ikke tåler slike herligheter, men lekkert for øyet er det lell.

Act as if what you do makes a difference. It does. 

-William James-