Jeg ser jo ikke syk ut

Det er så rart med det fordi jeg ikke ser syk ut, nå som jeg er på Prolastin har jo mange av de "syke" trekkene forsvunnet helt. Huden er fri for blodutredelser og den er mykere. Til og med huden på hendene som har sett ut som en gammel dames hud er i ferd med å bli bedre. Jeg synes jo ikke det er så veldig rart at folk ser rart på meg der jeg parkerer på handicapplassen, vel har jeg skiltet, men jeg har ikke lengre så tydelige ytre tegn på at jeg er syk. Kan i grunnen ikke forklare hvordan det føles, det at "ingen" kan se at jeg er syk selv om jeg er veldig syk enkelte dager.

Vi har jo levd litt mer mannen og jeg. Selv etter at kortisonen er redusert har vi levd. Kanskje litt vel uvørent, men dog. Det å ikke pelle med seg eget sengetøy til overnatting er jo en av de tingene som jeg ikke har tenkt på siden jeg har vært så bra de siste ukene. Likevel, jeg satte en injeksjon og fikk en god natt i sengetøy som det var litt duft i, litt mer tett på morgenen og eksem i ansiktet, men det var langt mindre enn det har vært tidligere når vi har gjort sånt. Den neste var litt heftigere og gikk via pipende til helt stille før det avtok etter at injeksjonen hadde begynt å virke. Likevel, mine første to nåler på over en måned og det er stor fremgang, normalt har jeg vært nødt til å bruke bricanyl injeksjoner flere ganger i uken, enkelte perioder hver dag og flere ganger om dagen. Så alt i alt er det stor fremgang etter at jeg startet med Prolastin infusjonene.

Energimessig har jeg det knallbra for tiden. Selv etter anfallet lørdag kunne jeg vandre rundt på middelaldermarket uten problem. Greit nok segnet jeg i seng, men det var etter at jeg hadde bedrevet litt hagearbeid utover kvelden. Så jeg klarer langt mer enn før, jeg virker langt bedre og det er om mulig litt vanskelig å se at jeg har behov for trappeheis i heimen fra tid til annen. Har forresten forsonet meg med den heisen nå, jeg er glad den er der for det har vært ganger hvor den har vært i bruk. En i alfa familien ba meg se på den som ethvert annet hjelpemiddel og det lille puffet har gjort det ok, det er ikke greit når jeg tenker over det, men jeg trenger den fra tid til annen når kreftene er helt slutt.

Nothing endures but change

-Heraclitus-