Etter søt kløe

Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt noen gode uker. Ingen massive infeksjoner, lett rekonvalens etter operasjon. Likevel er det sånn at jeg i dag kjenner at jeg er sliten. Har slitt noen dager med en isjias som brått dukket opp og gjorde livet litt surt. Med den under kontroll har jeg fått kramper i høyre bein, har hatt såpass at jeg har tatt ekstra magnesium et par dager nå. Antar det er en konsekvens av at aktivitetsnivået mitt har eksplodert sammenlignet med utgangspunktet. Vi går hver eneste dag nå og det er en ting jeg ikke har gjort på over ett år nå!

I dag var jeg hos radiolog igjen, denne gangen for å få målt beintettheten min. Siden jeg over flere år har vært behandlet med meget store doser kortison i tillegg til den vedlikeholdsdosen jeg har stått på i 2,5 år var de bekymret. Heldigvis var jeg i grønn sone, ligger midt i så nå kan vi glemme det i et år før det er ny måling på gang. Alt i alt betyr det at jeg gjør de riktige tingene i forhold til å få nok kalsium, både som tilskudd og i mat. Nå som jeg ikke har østrogen vil det være en nedadgående kurve om jeg ikke klarer å kompensere med massivt inntak av kalsium, noe jeg er veldig innstilt på. Trenger vitterlig ikke beinskjørhet på toppen av alt annet.

Dette var også dagen hvor jeg måtte sette min første injeksjon med bricanyl siden 24. mai og min første infusjon. Tett luft full av parfyme på et venterom var ingen innertier, når man attpåtil ser så sprek og ung ut at damen sier: "vi skal bare opp i tredje" og jogger i vei så sier det seg selv at det ble litt stritt. Jeg måtte jo bare beklage til damen der jeg kom pesende i sakte tempo og med pustepauser, for selv om jeg tilsynelatende ser ut som enhver 40-åring om man ikke ser litt etter så har det seg sånn at jeg aldri får nok luft. Damen så nesten litt fortvilet ut på mine vegne, men jeg kom meg opp: SEIER!

Nå er jeg bare sliten og skal bruke morgendagen på å hvile i solen her hjemme, lade batteriene og vite at dette var bare en litt lang dag på grunn av bricanylen og den ekstreme åndenøden som tett parfymert inneluft klarte å lage. Ny dag og nye muligheter i morgen, men nå er kaffen klar!

Do not weep; do not wax indignant. Understand!

- Baruch Spinoza-