Lei som faen

Jeg tar en Ari, jeg vil nok aldri bli trist som faen, det ligger rett og slett ikke for meg. Lei som faen derimot er jeg så det rekker. Skulle bare svinge innom legekontoret i går, ringte og kunne få en time hos den gode fastlegen min den 15. mai (populær dame), så da tenkte jeg at vel man må kanskje inn til den andre legen da for å ta en titt. Spaserer inn, står i kø, forteller mitt ærend, blir slått opp på skjermen og damen sier "du må bare sette deg på venterommet du"............hva faen tenkte jeg, blinker navnet mitt i rødt eller noe når jeg kommer?

Etter en kort vent, en gaping som konstaterte at halsen var rød av infeksjon så det holdt, et par host som fortale at her er det infeksjon...........så fikk jeg nok en kortison kur og nok en kur med antibiotika a la gamp. Ugg.

Min kjære fastlege er også lei på mine vegne. Det vil liksom ingen ende ta, uansett hva jeg spiser eller ikke spiser så er det like ille. Uansett hvor påpasselig jeg er med hva jeg gjør og hvem jeg omgås for å unngå smittekilder, men nei, ikke snakk om at jeg skal slippe unna. Immunsystemet mitt er helt i utakt, det jobber knallhardt med å bryte ned kroppen - før det bare bryter sammen igjen i en knalltøff infeksjon. Nå håper jeg inderlig at Prolastin vil ta bort noe av det sånn at jeg kan få litt mer liv igjen. Med så mange infeksjoner blir kroppen sliten og magen helt i ulage. Så her går det i lett trening, probiotika nok for å holde magen litt i sjakk og har måttet kapitulere å kjøpe inn litt proteinpulver for å være sikker på at jeg klarer å få nok og til riktig tid.

Patience serves as a protection against wrongs as clothes do against cold. For if you put on more clothes as the cold increases, it will have no power to hurt you. So in like manner you must grow in patience when you meet great wrongs, and they will then be powerless to vex our mind. 

-Leonardo da Vinci-