Etter gårsdagens besøk hos min fastlege samlet vi troppene. Hun var mildest talt lite fornøyd med behandlingen fra den "store" professors side og sa rett ut: det er ikke vanskelig å forstå at noen som har trent kondisjons idrett over store deler av livet har et annet lungevolum som utgangspunkt enn gjennomsnittet. Min fastlege hører klart obstruksjonen i de lungene professoren ikke ønsket å lytte på og det selv på en dag som i går som var nokså grei i mine øyne. Når jeg samtidig klarte å tyne ut en "god verdi" med klar obstruksjon begynner bildet å endre seg. Min gode fastlege sier klart at dette er ikke normalt, det er ikke normalt at en på 40 år skal bli andpusten av å gå en trapp eller av å gå i rolig tempo og snakke samtidig. Så nå skal vi samle kliniske beviser i massevis slik at det skal bli lettere å få gjennomslag for den behandlingen jeg behøver. Som en god venn av meg så fint sa det: "Nå har du en lisensiert advokat på innsiden som arbeider for deg", det var en fin måte å se det på og jeg er så inderlig glad for at jeg har en slik dyktig og forståelsesfull fastlege.
I dag har det vært fysioterapi igjen. Det er utrolig deilig, men samtidig er det vanskelig å kjenne at kroppen virker så dårlig som den gjør. Er lite igjen av den som spratt hit og dit på lette føtter. Nå er det ødem og smerter i store deler av kroppen som gjelder. Likevel, ingen kan sitte seg frisk og jeg går så mye jeg klarer og så langt jeg klarer. Om kort tid har jeg trimrom i hjemmet og da blir det enklere å kunne gjøre noen styrkeøvelser når jeg har mulighet.
Lost time is never found again
-Benjamin Franklin-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar