MRT

Kjente i dag på at jeg i grunnen er dritt lei leger og alt som hører med. Det når et punkt hvor jeg bare har lyst til å sette meg ned å hyle: STOPP! JEG VIL AV! JEG ORKER IKKE MER NÅ! Sånn er det fra tid til annen, det er så uendelig nok på et vis. Likevel, jeg tuslet til røntgeninstituttet og en MRT i går. Etter noen diskusjoner frem og tilbake ville de ikke risikere kontrastvæske, slik ble det til at jeg tok uten for å se om det kunne bli godt nok. Som vanlig sovnet jeg i trommelen og våknet av av at jeg var ferdig. Jeg hadde jo gruet meg til at de skulle finne en åre som holdt såpass lenge og ikke minst til det aspektet med hvor stor reaksjonen på kontrastvæsken ville bli. Så det var en god porsjon lettelse å våkne til at det var godt nok uten.

Ståa er at jeg må ha en operasjon, hadde alt vært normalt med resten av meg hadde de ventet. Slik det er nå har jeg ikke årene å vente hverken på overgangsalder eller et bedre tidspunkt. Venter vi blir lungene verre og det vil være enda mer risikofylt å la meg gå gjennom den. Dette bunner i at min høyre eggleder (den de ikke turte fjerne da de fjernet resten) er infiltrert i endometeriosevev, jeg har fremdeles hele buken full, dette blør og blør. Egglederen presser på blæren hvor den henger delvis fast, den henger fast i bukveggen og deler av tarmen,  i tillegg er det sammenvoksninger på tarmen grunnet gammelt endometeriosevev. Al t i alt ser de for seg å forsøke å løsne hovedpulsåren fra infiltratet, ta bort egglederen og ikke minst ta bort deler av tarmen. Med fjorårets operasjon som skulle vært rutine, men som ble en 12 timers kamp på liv og død friskt i minne var det tøft å si at jeg stiller meg åpen for at de opererer, vel og merke om det blir gjort nå. Ballen er nå i røntgenlegens og fastlegens hender, sammen skal de finne en ypperlig kirurg og en dyktig gynekolog som i samråd med dem skal ta den endelige avgjørelsen. Heldigvis vet jeg jo at de vil gjøre sitt aller beste uansett hva som blir utkommet av dette.

En dag i solen i den lille byen hvor røntgenlegen holder til har sørget for at jeg fikk handlet meg litt vårlige klær. Har kommet til at selv om jeg hoster, harker og er oppblåst av kortison trenger jeg ikke se ut som et takras. Det er viktig for meg å føle at jeg kan se litt ok ut midt i alt sammen. Om solen ikke alltid synes på himmelen er den alltid der likevel. Jeg liker tanken på solen og på at det alltid er en liten ting hver eneste dag som er litt fin midt i alt som ser som svartest ut. Det er sånne ting jeg tenker på når jeg i dag harker som en gammel mann siden jeg var ute i by-luften i går.

Those who dream by day are cognizant of many things which escape those who only dream by night

-Edgar Allen Poe-