onsdag 22. februar 2012

Siste infusjon

Endelig var dagen her for siste infusjon i denne runden. Det var selvsagt vondt som pokker, blodårene tåler ikke sånt som dette videre godt, men nå er det ferdig. Nå skal jeg knaske i vei på kortisonen min i store doser de neste fire ukene. Vet ikke helt hva jeg synes, men jeg skal selvsagt gjøre akkurat det. Verkende kropp og så væskefylt at jeg føler meg som en sperreballong er jeg også.

Fastlegen min er dyktig og ikke minst er hun interessert i at jeg skal ha det best mulig. Vi har sammenfallende interesser. I og med at vi har bestemt oss for å radere ut en del ting å kjøre et kosthold med mindre karbohydrater har jeg fått tatt blodprøver for å se status på en del vitaminer. Det er selvsagt viktig at legen vet hva som blir tatt av tilskudd og ikke minst hvordan det hele ser ut i kroppen. Heldigvis er hun med på tanken om å tilføre det som kan føre til en bedre elastisitet i lungene. Hun er også der at jeg har fått C-vitamin på resept. Så skal det inntas hver dag og ekstra toppes ved mulige infeksjoner for å se om det kan bidra til å få meg mer stabil. Alle monner drar tenker jeg og forsøker virkelig å gjøre alt jeg kan for at jeg skal holde lengst mulig.


Det at jeg kom hjem med kols-medisin nummer 1, Spiriva, var et nederlag. Jeg kjenner godt på den, det er virkelig ikke greit å ha den diagnosen. Virkelig, jeg er for ung! Likevel er det jo som legen sier: "du er for ung til å ha copd, du er for ung til å ha efysem, du skal ikke ha problemer med pusten. Likevel der er du og jeg skal hjelpe deg sånn at du får det så godt som mulig". Jeg kunne forgylt legen min der og da, det tror jeg mannen også ville gjort på flekken der han satt og hørte på. Heldig er jeg som har en mann som følger med når han kan, det er så mye som skal ordnes og huskes og alt sånn.






Vi har hatt sol i dag og siden det er begrenset med krefter i kroppen for tiden er det ikke noe av de kreftene som blir brukt på tull. Te-drikking i hagen, felles innsats for å så purre i selvlaget "drivhus-kasse" og det å bare være til er langt viktigere enn så mye annet. 






Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha
-H.C. Andersen-


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar