Trening og trening og enda mer trening

Det eneste som er helt sikkert er at så lenge jeg kan røre meg så må jeg røre meg. Noe av det som er sikkert som banken er at det hjelper både på livskvalitet og smerter, for ikke å snakke om at det hjelper på hjertet og lungenes funksjon. Ikke det at det alltid er like lystbetont, men det blir gjort takket være vår lille Bella og milde dytt i baken av mannen når motivasjonen ikke helt er der.

Så jeg traver i vei og høres ut som et annet damplokomotiv når jeg kommer hostene og harkende gjennom skogen. Likevel er det godt når jeg er i gang. Visst tåler jeg ikke å løpe i mange timer i skogen lenger, men likevel er gleden der over å være ute. Motivasjonen er jo at i tillegg til at jeg får opp en del slim jeg ellers ville måtte jobbe veldig hardt for å få opp vet at jeg får styrke i musklene til å takle neste kule når den kommer. Slik er det jo i min verden, det blir en mellom slagene måte å leve på rett og slett. Det handler om å samle krefter til å takle det neste jeg skal gjennom og ikke minst å finne gleder som gjør de gråeste dagene litt bedre bare fordi jeg har minnene.

I dag ble det noen skogsminner - ikke bare fant vi noen små kantareller i januar, vi så også to små rådyr langt inne i skogen. Artig nok gikk vi i samme skogen for nøyaktig ett år siden, den gangen var det snø i skogen og vi klatret opp i et utkikkstårn - i år fant vi kantareller og utsiktstårnet, vel det hadde rast siden i fjor.

Gå gjennom dette lille stykke tid i samsvar med naturens vesen og avslutt fornøyd din reise, slik som en oliven faller ned når den er moden og takker treet som har den. 

- Marcus Aurelius-