Fjorårets strabaser har tatt på og det er nå viktig å lade batteriene godt sånn at den store norgesreisen blir et faktum. Vi satser derfor på en annen rehabilitering enn den jeg har hatt tidligere på lungesykehus. Nå blir det små hoteller med ro, god mat, diverse behandlinger og ikke minst mulighet for å være ute i frisk luft. Det er noe jeg savner. Luften her som vi bor er forurenset så det holder, flyene durer over her mange ganger i døgnet, store amerikanske biler varmes opp HVER eneste morgen (ja, faktisk uansett hvor varmt eller kaldt det er ute) og når det vaskes klær i nabolaget ligger parfyme eimen såpass tung at jeg ikke kan være utendørs. Frisk luft er enda viktigere for en alfa siden vi mangler det proteinet som skal beskytte lungene våre mot disse forurensningene. Siden jeg har en astma som er ugrei for å si det mildt plages jeg av tunge anfall og må alltid ha nødinjeksjonen med meg uansett hvor jeg er. At frisk luft er en menneskerett burde alle vite, min kjepphest er som alltid barna. Tenk hvor mange barn med alfa 1 antitrypsin mangel eller astma som puster inn parfymen til mor/bestemor/far/søster/bror/bestefar osv, som får andrehåndsrøyk rett ned i sine sarte lunger, som må puste inn luft full av dieselpartikler og annet "snadder", enda en grunn til at vi bør tenke oss om før vi parfymerer oss, før vi tenner opp en sigarett der hvor det er andre mennesker tilstede og ikke minst bør vi tenke på om det er noen ganger vi kan la bilen stå.
Hva er vel livet, et pust i sivet, som synker ned. Et spill av krefter som higer efter en evighet
-Adam Gottlob Oehlenschlaäger-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar