Liten og bittelitt redd

Det er mange oppturer og nedturer med disse lungene mine. Etter den fine helgen med mange herlige aktiviteter kommer som alltid den sure kløe. Vi reiste videre i går med toget, NSB kan dette med tilrettelegging så godt at det er en fryd. Feber under reisen, sliten og med smerter ankom vi destinasjonen. Heldigvis ble vi hentet og kjørt helt frem av gode venner. Når dagen i dag starter vondt, smertelig vondt blir jeg liten. Det hostes, raspes, det er slim og det hostes litt blod. En kort konferering med søster på legevakten senere og vi er enige om at vi venter litt og ser om jeg klarer å få dempet det litt. Vedvarer det blir det sjekk og mulig innleggelse atter en gang. På slike dager som i dag kjenner jeg meg litt liten og bittelitt redd. Det blir så synlig at jeg slett ikke tåler alt jeg ønsker å tåle og at lungene mine virkelig sliter når de blir utsatt for alt for mange inhalerte stoffer. Alt de fleste omgir seg med til dagen gjør meg syk, svært syk og jeg kjenner at i dag ønsker jeg lungene og resten av kroppen langt pokker i vold! Heldigvis skal vi tilbringe ettermiddagen med gode venner og barnelatter.