søndag 4. desember 2011

Juleglede

Det er rart når julen som jeg aldri har vært særlig opptatt av blir noe som jeg vil oppleve og ikke minst ha gode minner fra igjen. Jeg har vært et av de surmagede menneskene som ikke har vært særlig opptatt av hverken julegran eller juleshopping, ikke det at den biten har endret seg det spor men jeg har endret innstilling til julen som tid kjenner jeg i kjølvannet av alt som skjer med kroppen min og livet mitt.

For første gang i livet har jeg sørget for at ikke mindre enn to barn, en liten og en stor fikk adventskalender med pakker overlevert i oktober! Ikke minst fikk mannen en kalender som henger i trappen og jammen ble det ikke en på meg også som mannen har finurlig laget til. Det blir på et underlig så stort nå som det mest sannsynlig er for begrenset tid jeg får være med på slikt. Å finne og sette sammen personlige gaver til alle de aller nærmeste har vært en møysommelig og litt langsom prosess, men det å bli ferdig før desember var en bonus. Jeg gleder meg sånn til alle er overlevert!

Vi har fått førjulsbesøk av en del av vår selvvalgte familie og sammen hadde vi en tur på Weinachtsmarkt. Det var sånn stas! Det å gå midt i menneskemengden til jeg ikke orket mer, kjøpe englespill som mamma hadde da jeg var liten og ikke minst bare det å være sammen var så stort. Visst måtte vi avbryte og kjøpe billetter til toget som gikk tidligere enn planlagt, visst var det langsomt tempo, men jeg klarte! Jeg trasket med to av de gode menneskene jeg har i livet mitt hele dagen, det var så godt. Valpen lekte med høstløv som føk forbi og mor, vel hun fikk seg et par reale måltider med sånn mat som ikke står på listen over det som er aller best i min situasjon. Det å føle seg litt normal er så deilig rett og slett.

I dag er det andre søndag i advent og vi skal ha litt mer av denne flotte valgte familien vår ved bordet. Vi er virkelig priviligerte som har slike gode venner som står så stødig ved siden vår i dette. Det er ingen som har rømt gjennom min lange ferd mot der jeg er nå selv om de som vi må forholde seg til døden på en helt annen måte siden vi vet at jeg nok neppe blir veldig gammel. Likevel står de der, likevel holder de meg i lanken når jeg trenger det og ikke minst deler de av sin dyrebare tid med oss. Noe av det aller mest verdifulle et menneske har er jo tiden. Når noen velger å dele sin tid med meg blir jeg ydmyk og rørt, at så mange mennesker bryter brød med meg og gir meg av sin livstid ved å være i mitt liv gjør at jeg er lykkelig tvers gjennom. Så får det heller stå sin prøve at jeg i dag ikke fikk klippet meg siden jeg betaler for dagen i går i fullt monn. Smerter og pustesvakhet til tross gleder jeg meg til å kunne spise norsk julemat i gode venners lag og tenne adventslys i kveld!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar